|
Født: 1 Juni 1995
Død: 29 Juni 2009
Farvel fra Timmy
Min Kjære Lucian
Gjennom mine mørkeste stunder var du der alltid.
I min dypeste fortvilelse gav du alltid
omsorg og trøst..
I mine prøvelser og trengsler,
i min tvil og frustrasjon, var du der.
Gjennom fossefallene, frykt og smerte,
sorg og glede,
gikk du aldri fra meg..
Du gav meg håp, kjære Lucian,
og en ny dag med deg, tente et lys i mitt hjerte for hvert minutt.
Min engel, nå har du forlatt meg,
ditt hjerte har sluttet å slå.
Men, foor meg er du alltid hos meg,
og i mitt hjerte er du alltid bevart som
et skinnende lys..
Så søtt sover du nå, fri fra smerte.
Fra din fødsel til slutt, gav du meg rikdom i min sjel,
min beste venn som aldri sviktet.
Savner deg mer enn ord kan beskrive.
Du er i mine tanker når natten senker seg,
og jeg setter meg ved din grav og tenner lyset for deg.
Når morgen gryr er du også i mine tanker,
og eneste jeg kan, er å huske og bevare de
gode minnene fra deg,
din snillhet og godhet.
Takk kjære vennen min, for alt du gav og var.
Jeg vil aldri forlate deg i mine tanker og i mitt
hjerte har du for evig din plass..
Klem fra Mamsen som hadde deg
så inderlig kjær..
Min kjære Lucian gikk bort 29 Juni 2009. Lucian var en pus som betydde mye for meg og hadde hatt han helt siden han var sekundet gammelt. Han var i en søskenflokk på 3, men Lucian talte til meg fra dag 1. Jeg tok han opp til min hals om natten, og der låg han så søtt, hvilket han fortsatte med helt til han ble så stor at min hals ble for liten. Men hver eneste natt gjennom sitt liv, låg han ved siden av mitt hode og hans pote bestandig i min hånd.
Lucian var verdens snilleste, og såg på alle som en venn. Mennesker som dyr. Var lett å bli glad i denne gutten, som nå er savnet av mange. Han mistet sin egen mor når han var bare 7 uker gammel, så desverre fikk han ikke ha henne så lenge. Jeg hadde da en annen katt som het Nikita, og de ble bestekompiser. Lucian var ikke mer enn to dager gammel når Nikita kastet han i luften. Så han lærte tidlig å føye seg.
Lucian hadde alltid stor omsorg for de andre dyrene som har vært hos ham, og aldri "lagt sin hånd på de" selv om han nok mange ganger hadde hatt grunn til det. Og om det enn høres rart ut, hadde Lucian også omsorg for menneskene rundt seg, og gitt mer trøst enn noe menneske har vært i stand til å gi.
Desverre var Lucian plaget med mye sykdom i sitt lange liv. Hans liv såg jeg svant fra meg mer enn en gang, men dyktig veterinærhjelp gav han mange år. Han var først plaget av nyresten, et par år senere fikk han leverbetennelse og hans liv hang i en tynn tråd. Men gutten ville ikke gi opp. Jeg holdt han i mine armer i tre uker, som en liten baby og matet han med sprøyter og gav medisin. Etterhvert sterknet han til og kom seg til igjen.
En lang tid hadde han en god periode. Han var med meg overalt, Ålesund,Sverige og Stavanger. Han viste alltid at han var glad i meg, og det spesielle med han var at om jeg spurte han om jeg kunne få en klem, så kom hanog strøk sitt kinn mot mitt..
Fra 2005 var hans helse opp og ned. Han låg på dyrehospitalet i Ålesund da hans nyrer og lever igjen ble dårlige. Han fikk ikke da så gode odds mot seg. Men, han reiste seg atter engang. I 2007 ble det konstatert kronisk nyresvikt på han og desverre også lymfekreft. Men Lucian var ikke klar til å gi opp. Han tok imot alle mine birmaer med "åpne poter" og gav dem sin kjærlige omsorg. Han hadde en meget god livskvalitet, og hans nestsiste besøk hos veterinær Siw Lødemel, husker jeg alltid tilbake på med glede. Jeg valgte å la han få klippet bort en del pels. Ser han for meg den dag idag, der han satt på bordet som en stolt og vakker maskot og lot de styre med han akkurat som de ville. Glad og lykkelig..
Fra April 09 gikk det raskt nedover. Vi flyttet til Høydalen, og jeg vet ikke om han visste at her skulle han være for resten av sitt liv, så nå kunne han gi opp. Han elsket Høydalen av hele sitt hjerte..
Vil nok alltid spør meg selv om jeg gjorde alt jeg kunne for Lucian. Siste månedene var det kortere og kortere mellom hver nedtur, men tross i at jeg visste at dagen nærmet seg, klarte jeg ikke godta det. Jeg ønsket så at hans siste sommer skulle bli så flott og fin.. Det ble mange våkenetter og mange tårer. Hans øyne hadde mistet sin gnist og var slørete og triste. Vår siste natt sammen, satt jeg med han på fanget og gutten var våt i sin pels av mine tårer. Jeg såg inni hans øyner og sa: "Det er ok, Kjære Lucian, du skal få hvile deg nå!" Etter få timers søvn våknet jeg av at han kom opp i min seng. Der fikk han øye på en flue, og det skar meg i hjertet da jeg kunne se min gode,kjære pus slik han brukte være som frisk. Han fikk være ute i kattegården han var så glad i, men hadde ikke spist på 2 dager. Om kvelden såg jeg at han ikke klarte gå på do og såg på meg med de mest bedende øyner jeg sent vil glemme. Sent på kveld måtte jeg ta den tunge turen, med vissheten om at Lucian den kveld ville forlate meg..
Lucian sovnet stille og rolig inn på en veldig fredfull og verdig måte ganske fort. Den fineste avslutningen min dyrebare skatt kunne fått. Solen som hadde skinnt dagene lange, var nå borte. Lucian låg så fint i sitt bur og såg mest ut som han bare sov. Idet jeg lukket igjen min bildør for å dra hjem, brakte det løs i torden og lyn. Regnet som høljet mot min rute, var ingenting mot alle mine tårer
Nå hviler Lucian her hos meg og mitt hus. Han var hele sitt liv en glad og harmonisk katt som vant alles hjerter. Han hadde ligget på en vekt fra 10-13 kg, når han døde var han bare 6...
Var så ufattelig glad i han! Han var virkelig en engel!
En STOR takk rettes til Siw Røeggen Lødemel som behandlet han i 9 år og gav han kun det beste noen kunne fått, også for den fine avslutningen hun gav ham som jeg satte stor pris på!
FARVEL LUCIANSKATTEN MIN..
| 